Å gå seg til nye ideer: om truger, turbøker og verktøyene vi ennå ikke helt forstår

Boken som traff behovet før noen visste at det fantes

Da Hamar og Hedmarken Turistforening lanserte boken «Nitti turer» – nitti gode turforslag i fire kommuner, med tekst, bilder, kart og forklaringer på hvor man skal parkere – var det midt i en nedstengt korona-hverdag. Landet var stengt, og det eneste folk kunne gjøre, var nærmiljø og friluftsliv. Boken var laget over lang tid, men timingen var likevel nesten uhyggelig presis: det var akkurat den boka folk trengte.

Startopplaget på tre tusen bøker ble utsolgt på en måneds tid. De tok imot bestillinger, syklet ut og la bøker i postkasser og solgte fra bensinstasjoner. Nå er de utsolgt igjen for andre gang – til sammen ni tusen solgte eksemplarer. Poenget er ikke flaksen med timingen. Poenget er at de hadde bygget noe som svarte på et ekte behov, og da behovet ble tydelig, var verktøyet klart.

Det er en god påminnelse når vi står overfor nye verktøy og ny teknologi. Verdien ligger sjelden i verktøyet i seg selv, men i om det treffer et reelt behov. Spør deg selv hva du faktisk trenger å løse – så blir det lettere å se hvilke nye muligheter som er verdt tiden din.

Truger, eller kunsten å lage din egen sti

Daglig leder i turistforeningen brenner for hverdagsaktivitet og nærmiljøfriluftsliv – å gå til en avtale, gå til jobben, sykle og gå til butikken. Det handler om å bruke omgivelsene, og om å bevege seg i noe som er nær natur. Men det finnes også en annen form for frihet som er verdt å merke seg: trugene.

«Det aller beste med truger er jo nettopp den der friheten på at du bare spenner dem på, og så kan du gå rett ut i løs mark,» forteller hun. Med trygge pigger under føttene kan man gå hvor man vil – for truger skjøtter ikke spor. Det aller beste er nettopp å bare gå rett ut og lage sin egen sti, i stedet for å følge andres.

Foreningen minner oss også om å bruke omgivelsene hele året, ikke bare når det er lyst og fint skiføre. Når Mjøsa er lav og våren kommer, åpner det seg turer man bare kan gå akkurat da – som til Steinsholmen ved Moelv, en perle man ellers trenger båt for å nå. Det handler om å følge med på mulighetene som finnes akkurat nå, og så faktisk gripe dem.

En varsom refleksjon om nye verktøy – og KI

Preparerte skiløyper er trygge og lette å følge. Noen har gått foran, og du vet omtrent hvor du havner. Slik er det med mange etablerte arbeidsmåter også. Men når det kommer nye verktøy – som kunstig intelligens – finnes det ofte ikke noe ferdig spor å følge ennå. Da kan det være fristende å vente på at noen andre skal preparere løypa for oss.

Kanskje er trugene et bedre bilde. Du spenner dem på, går rett ut i løs mark og prøver din egen vei. Du trenger ikke å ha kartet klart for hele turen – du trenger bare å tørre å ta de første stegene, og å ha en anelse om hvilket behov du egentlig prøver å dekke. Akkurat som «Nitti turer» traff fordi den svarte på noe ekte, blir også nye verktøy nyttige først når vi kobler dem til et virkelig behov i jobben, hobbyen eller hverdagen.

Så: se etter det reelle behovet før du lar deg imponere av verktøyet. Og når du først skal prøve noe nytt – tør å gå litt utenfor det oppkjørte sporet. Noen ganger er den beste stien den du lager selv.